Verke Editorial

Forskningen bak Verke

Verkes coacher blir evaluert i en pågående randomisert kontrollert studie ved Stockholms universitet.

Denne siden er en åpen oversikt over forskningen bak Verke — den akademiske studien produktet blir evaluert i, den fagfellevurderte litteraturen bak hver coachingmetode, og hva vi konkret påstår og ikke påstår. Der forskningen er sterk sier vi det; der den er under utvikling tar vi forbehold; der utfall ikke er publisert ennå holder vi oss tause til de er det.

To av coachene våre inngår i en pågående randomisert kontrollert studie ved Stockholms universitet, veiledet av en ledende forsker innen internett-leverte tiltak; de seks coachingmetodene Verke bruker har hver sitt uavhengige fagfellevurderte evidensgrunnlag; og vi publiserer studieresultater på denne siden når de fagfellevurderte resultatene er offentlige.

To av Verkes coacher — Anna (psykodynamisk) og Judith (kognitivt-atferdsterapeutisk) — blir evaluert i en tre-armet randomisert kontrollert studie ved Stockholms universitet. Hundre og to voksne med sosial angstlidelse ble randomisert til AI-levert psykodynamisk coaching med Anna, AI-levert kognitivt-atferdsterapeutisk coaching med Judith, eller en ventelistekontrollgruppe. Den aktive intervensjonen varer i fire uker, og hovedsymptommålene tas ved slutten av intervensjonen og igjen ved oppfølging etter en måned.

Hovedendepunktet er reduksjon av symptomer på sosial angst målt med validerte spørreskjemaer. Sekundære mål inkluderer depresjonssymptomer, generell angst, terapeutisk allianse og deltakertilfredshet.

Rekrutteringen skjedde i 2025, den fire uker lange intervensjonen og oppfølgingen etter en måned er fullført, og analyser og publikasjoner pågår. Studien inngår i et bredere forskningsprogram ved Institutt for psykologi ved Stockholms universitet, veiledet av professor Per Carlbring. Prosjektsiden ligger i Stockholms universitets forskningskatalog: Stockholms universitets forskningskatalog, og veilederens nettsted er carlbring.se.

Ved siden av primærutfallsmålene fylte deltakerne ut ukentlige kvalitative undersøkelser om opplevelsen med coachene. Aggregert på tvers av de aktive armene uttrykte rundt 70 % av respondentene takknemlighet, overraskelse over coachens effektivitet eller en vilje til å fortsette etter at studiet var over. Dette er subjektive selvrapporterte data, ikke kliniske endepunkt; vi rapporterer dem som kvalitative engasjementssignaler, ikke som effektpåstander.

Studien resulterte i to studentoppgaver ved Institutt for psykologi ved Stockholms universitet, begge veiledet av professor Carlbring og begge offentlig forsvart i 2025. De ser på samme prosjekt fra to ulike vinkler — én kvantitativ, én kvalitativ — og dekker sammen spørsmålet de fleste lesere bryr seg om: hjalp coachene, og hvordan var det å bruke dem?

Hassbrink (2025) — den kvantitative oppgaven

Karla Hassbrinks masteroppgave, Anna eller Judith: Artificiell intelligens vid social ångest, rapporterer studiens analyser av symptomutfall — forskjellene mellom armer ved slutten av intervensjonen og ved oppfølging etter en måned. Oppgaven er et psykologexamensarbete (30 hp) forsvart ved Stockholms universitet høsten 2025, og er listet på Carlbrings offentlige publikasjonsside (carlbring.se/uppsatser). Det er den offentlige kilden for studiens primærutfallsrapportering på oppgavenivå.

Lutovsky (2025) — den kvalitative oppgaven

Catharina Lutovskys masteroppgave, “Det är nästan som ett journummer fast det är AI” («Det er nesten som en hjelpetelefon, bortsett fra at den er AI»), er en kvalitativ studie med refleksiv tematisk analyse basert på elleve semistrukturerte intervjuer med deltakere fra aktiv behandling i samme studie. Også et psykologexamensarbete (30 hp) ved Stockholms universitet, veiledet av professor Carlbring, forsvart høsten 2025.

Lutovskys analyse løfter fram fire brede temaer fra deltakernes opplevelse av å motta AI-levert terapi:

• Den ikke-dømmende kvaliteten ved AI-en som en følt opplevelse — og hva det åpner for å ta opp som folk ellers ikke ville bringe fram.
• Konstant tilgjengelighet både som styrke (støtte i vanskelige øyeblikk utenfor kontortid) og som risiko (overavhengighet, utviskede grenser).
• Hvordan deltakerne forholder seg til feil — de konkrete måtene en AI kan misforstå eller glemme kontekst på, og implikasjonene for tillit og delt ansvar.
• AI-støttet innsikt og endring — hvordan deltakerne brukte samtalene til å se mønstre, prøve nye ting og bringe konkrete endringer inn i livet sitt.

Vi beskriver Lutovskys temaer kun på begrepsnivå. Direkte deltakersitater hører hjemme i oppgaven hennes, ikke i markedsføringen vår.

Professor Per Carlbring er professor i klinisk psykologi ved Stockholms universitet og en pioner innen forskning på internettlevert psykoterapi. Han er sjefredaktør for det akademiske tidsskriftet Internet Interventions, som han var med å starte i 2014, og forskergruppen hans har produsert grunnleggende randomiserte studier på internettlevert CBT og psykodynamisk terapi for angstlidelser. Med over tre hundre fagfellevurderte publikasjoner som spenner over iCBT, psykodynamisk internettterapi, eksponering i virtuell virkelighet, behandling av spillavhengighet og — i økende grad siden 2023 — AI-assistert psykoterapi, er laben hans en av Europas mest produktive innen digital psykisk helse. Carlbring veileder studien ved Stockholms universitet.

Carlbrings egen fagfellevurderte forskning har bidratt til å ramme inn legitimiteten til AI i internettlevert psykoterapi som en forskningsretning — for eksempel artikkelen hans fra 2023 A new era in Internet interventions: The advent of Chat-GPT and AI-assisted therapist guidance (Carlbring et al., 2023, Internet Interventions) åpnet samtalen om hvordan store språkmodell-coacher kan passe sammen med veiledet iCBT-behandling. Vi siterer dette som uavhengig fagfellevurdert innramming av det bredere forskningsfeltet Verke opererer i, ikke som godkjenning av Verke spesifikt.

Offentlige referanser: Stockholm University profile · Google Scholar · publikationer (full publication list) · uppsatser (supervised theses, including Hassbrink 2025) · carlbring.se.

Hver av de seks coachingmetodene under har sitt eget uavhengige fagfellevurderte evidensgrunnlag, separat fra den pågående studien ved Stockholms universitet. Dette er metodene coachene våre er trent på. Metodesidene går dypere inn i hvordan hver av dem fungerer i Verke; oppsummeringene her er bare evidensankeret.

Kognitiv atferdsterapi (KAT)

CBT er blant de mest utforskede psykologiske tilnærmingene for vanlige psykiske helseplager. Nettverksmetaanalyser identifiserer individuell CBT som en av de mest effektive psykologiske intervensjonene mot sosial angstlidelse (Mayo-Wilson et al., 2014). Les mer om CBT hos Verke →

Psykodynamisk terapi (PDT)

PDT har vist seg effektiv mot sosial angst i direkte randomiserte studier mot CBT, der begge tilnærminger viste varig effekt ved langtidsoppfølging (Leichsenring et al., 2013). En paraplyoversikt fra 2023 konkluderte med at PDT nå oppfyller dagens kriterier som en empirisk støttet tilnærming for depresjon, angst og somatiske symptomlidelser (Leichsenring et al., 2023). Les mer om PDT hos Verke →

Acceptance and Commitment Therapy (ACT)

En metaanalyse av 39 randomiserte studier fant at ACT var overlegen ventelistekontroll, psykologisk placebo og vanlig behandling på tvers av angst, depresjon, rusbruk og kroniske smerter (A-Tjak et al., 2015). Les mer om ACT hos Verke →

Emotionally Focused Therapy (EFT)

EFT er anerkjent av American Psychological Association som en empirisk støttet tilnærming til relasjonsproblemer, og metaanalyser rapporterer store effekter for parproblemer på tvers av randomiserte studier (Wiebe & Johnson, 2016). Les mer om EFT hos Verke →

Compassion-Focused Therapy (CFT)

CFT har et voksende evidensgrunnlag, med metaanalyser som rapporterer små til moderate effekter på depresjon, angst, selvkritikk og selvmedfølelse i kliniske utvalg (Vidal & Soldevilla, 2023). Evidensgrunnlaget er mindre enn for CBT eller PDT og er fortsatt under utvikling. Les mer om CFT hos Verke →

Ikkevoldelig kommunikasjon (NVC)

NVC er en strukturert kommunikasjonspraksis — observere, føle, behov, anmodning — heller enn en klinisk intervensjon, og det fagfellevurderte evidensgrunnlaget er mindre og metodisk mer blandet enn for de andre metodene på denne lista. Scoping-oversikter peker på positive effekter på empati, konflikt på arbeidsplassen og mellommenneskelig kommunikasjon (Museux et al., 2022). Les mer om NVC hos Verke →

For en forbrukervennlig oversikt over hvordan disse metodene viser seg i AI-coaching hos Verke, se Ulike former for AI-coaching hos Verke.

Verkes coachingmetodikk bygger på klinisk-psykologisk litteratur og er finpusset gjennom reell brukerrespons i stor skala. Den randomiserte studien ved Stockholms universitet veiledes av professor Per Carlbring. To studentoppgaver fra studien er offentlig forsvart ved Stockholms universitet i 2025: Hassbrink-oppgaven (kvantitativ, analyser av symptomutfall, oppført på carlbring.se/uppsatser) og Lutovsky-oppgaven (kvalitativ, intervjuer etter behandling og tematisk analyse, forsvart høsten 2025 ved Institutt for psykologi, Stockholms universitet). En fagfellevurdert tidsskriftartikkel fra seniorforskerteamet er under arbeid.

Verkes psykodynamiske metode bygger på fagfellevurdert arbeid fra Carlbrings forskningsnettverk ved Stockholms universitet — inkludert 2017-studien om internettlevert affektfokusert PDT av Johansson og kollegaer (Johansson et al., 2017) og 2024-studien om veiledet vs. uveiledet internettlevert PDT av Lindegaard og kollegaer (Lindegaard et al., 2024). Til sammen har den forskningsmengden etablert internettlevert psykodynamisk terapi som en evidensstøttet tilnærming for sosial angst. Vi siterer dette nettverket som uavhengig fagfellevurdert støtte for metoden Anna bruker; forfatterne er ikke ansatte i eller talspersoner for Verke.

Det vi står inne for

• Verke leverer coaching ved hjelp av metoder med betydelig fagfellevurdert evidensgrunnlag — CBT, PDT, ACT, EFT, CFT — og den strukturerte kommunikasjonspraksisen NVC.
• Coachene Anna og Judith i Verke-produktet er de samme to AI-profilene som blir evaluert i studien ved Stockholms universitet.
• Studiedesign, tidslinje og veiledende forsker for den randomiserte kontrollerte studien ved Stockholms universitet er offentlig informasjon; datainnsamlingen ble fullført i 2025, og analysene rapporteres nå gjennom Stockholms universitets akademiske kanaler.
• To utfyllende masteroppgaver fra studien — Hassbrink (kvantitativ) og Lutovsky (kvalitativ) — er offentlig forsvart ved Stockholms universitet i 2025.
• Mange deltakere i de ukentlige kvalitative undersøkelsene under studien rapporterte positive subjektive opplevelser med coachene — rundt 70 % uttrykte takknemlighet, overraskelse over effektiviteten eller vilje til å fortsette.

Det vi ikke står inne for

• Verke er ikke en erstatning for profesjonell psykisk helsehjelp, psykiatrisk vurdering eller krisestøtte. Det er et coachingprodukt.
• Den randomiserte kontrollerte studien ved Stockholms universitet har publisert primærutfallsresultater i et fagfellevurdert tidsskrift. Nei, det stemmer ikke — masteroppgavene til Hassbrink og Lutovsky, som er offentlig forsvart, er den akademiske rapporteringen som finnes i dag. En fagfellevurdert tidsskriftsartikkel fra seniorforskerteamet er under arbeid, og vi oppdaterer denne siden når den er publisert.
• Er Verke FDA-godkjent medisinsk utstyr? Nei, det er det ikke, og vi kommer ikke med noen påstander om å være medisinsk utstyr.
• Konkrete kliniske utfallstall — symptomreduksjonsprosenter, bedringstall, eller andre kvantitative påstander — for Verkes egne coacher. Disse tallene blir liggende på denne siden så snart de er fagfellevurderte og offentlige.
• Ingen form for klinisk vurdering. Verkes coacher screener ikke for, merker ikke og evaluerer ikke kliniske tilstander.

Er du kliniker, forsker eller journalist som ser nærmere på Verkes metodikk eller Stockholms-studien, er de offentlige kildene:

• Stockholm University research catalogue entry — prosjektside med studiedesign og tidslinje.
• carlbring.se/publikationer — professor Carlbrings fullstendige liste over fagfellevurderte publikasjoner, inkludert arbeidet hans om AI i psykoterapi.
• carlbring.se/uppsatser — oversikt over veiledede masteroppgaver, der Hassbrinks kvantitative oppgave er katalogisert.
• Stockholm University via DiVA-portal.org — det svenske akademiske oppgavearkivet (søk på forfatter eller veileder).
• En fagfellevurdert tidsskriftartikkel fra seniorforskerteamet er under arbeid; vi legger inn referansen her når den er offentlig.

For samarbeid, metodespørsmål eller en grundigere samtale om coachingdesignet til Verke, skriv til oss på support@verke.co. Svartiden er typisk noen få virkedager.