Verke Editorial

Forskningen bak Verke

To av Verkes coacher er evaluert i en randomisert kontrollert studie ved Stockholms universitet, publisert i Internet Interventions (2026).

Her legger vi forskningen bak Verke åpent fram: studien produktet er evaluert i, den fagfellevurderte litteraturen bak hver coachingmetode, og hva vi faktisk står inne for — og ikke. Der forskningen er solid, sier vi det. Der den fortsatt er ung, sier vi det også. Og der resultatene er publisert, peker vi på artikkelen i stedet for å gjengi tallene selv.

To av coachene våre er evaluert i en randomisert kontrollert studie ved Stockholms universitet, veiledet av en ledende forsker på internettlevert behandling og publisert i et fagfellevurdert tidsskrift. I tillegg har hver av de seks coachingmetodene Verke bruker sitt eget uavhengige, fagfellevurderte forskningsgrunnlag.

To av Verkes coacher — Anna (psykodynamisk) og Judith (kognitiv atferdsrettet) — ble evaluert i en randomisert kontrollert studie med tre grupper ved Stockholms universitet. 102 voksne med sosial angstlidelse ble tilfeldig fordelt til AI-levert psykodynamisk coaching med Anna, AI-levert kognitiv atferdsrettet coaching med Judith eller en venteliste som kontrollgruppe. Den aktive intervensjonen varte i fire uker, og de viktigste symptommålingene ble gjort ved slutten av intervensjonen og igjen ved en oppfølging én måned senere.

Hovedendepunktet er reduksjon av symptomer på sosial angst målt med validerte spørreskjemaer. Sekundære mål inkluderer depresjonssymptomer, generell angst, terapeutisk allianse og deltakertilfredshet.

Deltakerne ble rekruttert i 2025, og resultatene ble publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Internet Interventions i 2026. Studien er del av et større forskningsprogram ved Psykologisk institutt ved Stockholms universitet, veiledet av professor Per Carlbring. Prosjektsiden ligger i forskningskatalogen til Stockholms universitet: Stockholm University research catalogue, og nettsiden til veilederen finner du på carlbring.se.

Studien ga opphav til to studentoppgaver ved Psykologisk institutt ved Stockholms universitet, begge veiledet av professor Carlbring og begge forsvart offentlig i 2025. De ser på samme prosjekt fra to ulike vinkler — én kvantitativ, én kvalitativ — og dekker til sammen de to spørsmålene folk flest er nysgjerrige på: hvordan studien ble analysert, og hvordan det var å bruke coachene.

Hassbrink (2025) — den kvantitative oppgaven

Karla Hassbrinks masteroppgave, Anna eller Judith: Artificiell intelligens vid social ångest, rapporterer studiens analyser av symptomutfall — forskjellene mellom armer ved slutten av intervensjonen og ved oppfølging etter en måned. Oppgaven er et psykologexamensarbete (30 hp) forsvart ved Stockholms universitet høsten 2025, og er listet på Carlbrings offentlige publikasjonsside (carlbring.se/uppsatser). Det er den offentlige kilden for studiens primærutfallsrapportering på oppgavenivå.

Lutovsky (2025) — den kvalitative oppgaven

Catharina Lutovskys masteroppgave, “Det är nästan som ett journummer fast det är AI” («Det er nesten som en hjelpetelefon, bortsett fra at den er AI»), er en kvalitativ studie med refleksiv tematisk analyse basert på elleve semistrukturerte intervjuer med deltakere fra aktiv behandling i samme studie. Også et psykologexamensarbete (30 hp) ved Stockholms universitet, veiledet av professor Carlbring, forsvart høsten 2025.

Lutovskys analyse løfter fram fire brede temaer fra deltakernes opplevelse av å motta AI-levert terapi:

• Den ikke-dømmende kvaliteten ved AI-en som en følt opplevelse — og hva det åpner for å ta opp som folk ellers ikke ville bringe fram.
• Konstant tilgjengelighet både som styrke (støtte i vanskelige øyeblikk utenfor kontortid) og som risiko (overavhengighet, utviskede grenser).
• Hvordan deltakerne forholder seg til feil — de konkrete måtene en AI kan misforstå eller glemme kontekst på, og implikasjonene for tillit og delt ansvar.
• Innsikt og endring med AI som støtte — hvordan deltakerne brukte samtalene til å forstå seg selv bedre, legge merke til mønstre og prøve nye ting.

Vi beskriver Lutovskys temaer kun på begrepsnivå. Direkte deltakersitater hører hjemme i oppgaven hennes, ikke i markedsføringen vår.

Per Carlbring er professor i klinisk psykologi ved Stockholms universitet og en pioner innen forskning på internettlevert psykoterapi. Han er sjefredaktør for tidsskriftet Internet Interventions, som han var med på å grunnlegge i 2014, og forskergruppen hans står bak grunnleggende randomiserte studier på internettlevert CBT og psykodynamisk terapi for angstlidelser. Med mer enn 300 fagfellevurderte publikasjoner om iCBT, psykodynamisk internettterapi, eksponering i virtuell virkelighet, behandling av spilleavhengighet og — i økende grad siden 2023 — AI-assistert psykoterapi, er laboratoriet hans blant de mest produktive i Europa innen digital psykisk helse. Carlbring veiledet studien ved Stockholms universitet.

Carlbrings egen fagfellevurderte forskning har bidratt til å ramme inn legitimiteten til AI i internettlevert psykoterapi som en forskningsretning — for eksempel artikkelen hans fra 2023 A new era in Internet interventions: The advent of Chat-GPT and AI-assisted therapist guidance (Carlbring et al., 2023, Internet Interventions) åpnet samtalen om hvordan store språkmodell-coacher kan passe sammen med veiledet iCBT-behandling. Vi siterer dette som uavhengig fagfellevurdert innramming av det bredere forskningsfeltet Verke opererer i, ikke som godkjenning av Verke spesifikt.

Offentlige referanser: Stockholm University profile · Google Scholar · publikationer (full publication list) · uppsatser (supervised theses, including Hassbrink 2025) · carlbring.se.

Hver av de seks coachingmetodene under har sitt eget uavhengige fagfellevurderte forskningsgrunnlag, uavhengig av studien ved Stockholms universitet. Det er disse metodene coachene våre er trent på. Sidene om hver enkelt metode går nærmere inn på hvordan den fungerer inne i Verke; her får du bare forskningsgrunnlaget kort oppsummert.

Kognitiv atferdsterapi (KAT)

CBT er blant de mest utforskede psykologiske tilnærmingene for vanlige psykiske helseplager. Nettverksmetaanalyser identifiserer individuell CBT som en av de mest effektive psykologiske intervensjonene mot sosial angstlidelse (Mayo-Wilson et al., 2014). Les mer om CBT hos Verke →

Psykodynamisk terapi (PDT)

PDT har vist seg effektiv mot sosial angst i direkte randomiserte studier mot CBT, der begge tilnærminger viste varig effekt ved langtidsoppfølging (Leichsenring et al., 2013). En paraplyoversikt fra 2023 konkluderte med at PDT nå oppfyller dagens kriterier som en empirisk støttet tilnærming for depresjon, angst og somatiske symptomlidelser (Leichsenring et al., 2023). Les mer om PDT hos Verke →

Acceptance and Commitment Therapy (ACT)

En metaanalyse av 39 randomiserte studier fant at ACT var overlegen ventelistekontroll, psykologisk placebo og vanlig behandling på tvers av angst, depresjon, rusbruk og kroniske smerter (A-Tjak et al., 2015). Les mer om ACT hos Verke →

Emotionally Focused Therapy (EFT)

EFT er anerkjent av American Psychological Association som en empirisk støttet tilnærming til relasjonsproblemer, og metaanalyser rapporterer store effekter for parproblemer på tvers av randomiserte studier (Wiebe & Johnson, 2016). Les mer om EFT hos Verke →

Compassion-Focused Therapy (CFT)

CFT har et voksende evidensgrunnlag, med metaanalyser som rapporterer små til moderate effekter på depresjon, angst, selvkritikk og selvmedfølelse i kliniske utvalg (Vidal & Soldevilla, 2023). Evidensgrunnlaget er mindre enn for CBT eller PDT og er fortsatt under utvikling. Les mer om CFT hos Verke →

Ikkevoldelig kommunikasjon (NVC)

NVC er en strukturert kommunikasjonspraksis — observere, føle, behov, anmodning — heller enn en klinisk intervensjon, og det fagfellevurderte evidensgrunnlaget er mindre og metodisk mer blandet enn for de andre metodene på denne lista. Scoping-oversikter peker på positive effekter på empati, konflikt på arbeidsplassen og mellommenneskelig kommunikasjon (Museux et al., 2022). Les mer om NVC hos Verke →

For en forbrukervennlig oversikt over hvordan disse metodene viser seg i AI-coaching hos Verke, se Ulike former for AI-coaching hos Verke.

Coachingmetodikken til Verke bygger på litteraturen innen klinisk psykologi og er justert mot tilbakemeldinger fra brukere i stor skala. Den randomiserte studien ved Stockholms universitet ble veiledet av professor Per Carlbring. To studentoppgaver fra studien er forsvart offentlig ved Stockholms universitet i 2025: Hassbrink-oppgaven (kvantitativ, analyser av symptomutfall, oppført på carlbring.se/uppsatser) og Lutovsky-oppgaven (kvalitativ, intervjuer etter behandling og tematisk analyse, forsvart høsten 2025 ved Psykologisk institutt ved Stockholms universitet). Forskergruppens fagfellevurderte artikkel ble publisert i Internet Interventions i 2026.

Verkes psykodynamiske metode bygger på fagfellevurdert arbeid fra Carlbrings forskningsnettverk ved Stockholms universitet — inkludert 2017-studien om internettlevert affektfokusert PDT av Johansson og kollegaer (Johansson et al., 2017) og 2024-studien om veiledet vs. uveiledet internettlevert PDT av Lindegaard og kollegaer (Lindegaard et al., 2024). Til sammen har den forskningsmengden etablert internettlevert psykodynamisk terapi som en evidensstøttet tilnærming for sosial angst. Vi siterer dette nettverket som uavhengig fagfellevurdert støtte for metoden Anna bruker; forfatterne er ikke ansatte i eller talspersoner for Verke.

Det vi står inne for

• Verke leverer coaching ved hjelp av metoder med betydelig fagfellevurdert evidensgrunnlag — CBT, PDT, ACT, EFT, CFT — og den strukturerte kommunikasjonspraksisen NVC.
• Anna og Judith i Verke-appen er de samme to AI-profilene som ble evaluert i studien ved Stockholms universitet.
• Den randomiserte kontrollerte studien ved Stockholms universitet er avsluttet, og resultatene ble publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Internet Interventions i 2026.
• To utfyllende masteroppgaver fra studien — Hassbrink (kvantitativ) og Lutovsky (kvalitativ) — er offentlig forsvart ved Stockholms universitet i 2025.

Det vi ikke står inne for

• Verke er ikke en erstatning for profesjonell psykisk helsehjelp, psykiatrisk vurdering eller krisestøtte. Det er et coachingprodukt.
• Er Verke FDA-godkjent medisinsk utstyr? Nei, det er det ikke, og vi kommer ikke med noen påstander om å være medisinsk utstyr.
• Konkrete kliniske utfallstall for Verkes egne coacher — prosenter for symptomreduksjon, bedringstall eller andre kvantitative påstander. De fagfellevurderte resultatene fra studien står i den publiserte artikkelen; vi gjengir dem ikke her.
• Ingen form for klinisk vurdering. Verkes coacher screener ikke for, merker ikke og evaluerer ikke kliniske tilstander.

Er du kliniker, forsker eller journalist som ser nærmere på Verkes metodikk eller Stockholms-studien, er de offentlige kildene:

• Stockholm University research catalogue entry — prosjektside med studiedesign og tidslinje.
• carlbring.se/publikationer — professor Carlbrings fullstendige liste over fagfellevurderte publikasjoner, inkludert arbeidet hans om AI i psykoterapi.
• carlbring.se/uppsatser — oversikt over veiledede masteroppgaver, der Hassbrinks kvantitative oppgave er katalogisert.
• Stockholm University via DiVA-portal.org — det svenske akademiske oppgavearkivet (søk på forfatter eller veileder).
• Hlynsson, Mechler, Lindqvist, Andersson & Carlbring (2026), Anna vs. Judith: A randomized comparison of AI-delivered psychodynamic and cognitive behavioral therapies for social anxiety disorder, Internet Interventions, 45, 100960 — den fagfellevurderte artikkelen som rapporterer studien.

For samarbeid, metodespørsmål eller en grundigere samtale om coachingdesignet til Verke, skriv til oss på support@verke.co. Svartiden er typisk noen få virkedager.